I flere år ønsket vi å starte ett gamlehjem. I Nepal finnes det veldig få gamlehjem og de fleste eldre blir tatt vare på av sin egen familie. Problemet med dette er bare at ikke alle familier klarer, eller ønsker, å ta vare på sine eldre så de blir forlatt til å tigge på gaten.
I årenes løp har mange eldre mennesker kommet å spurt Sudip om de kunne få ett sted å bo og noe å spise, men det var ikke alltid så enkelt å finne ett sted for dem. Hans første erfaring med dette var i 1994 da han plutselig fikk se en gammel dame som ble dratt ut av huset og sparket av sønnen sin. Det er umulig å se på at eldre mennesker ikke engang har mat og ett sted å bo. Eldre i Nepal har det ofte vondt fordi at ingen tar seg av dem.
Selv om vi ønsket å starte ett gamlehjem i noen år, så visste vi at vi trengte noen som kunne hjelpe oss i gang. Så i februar 2007, kom Tor Inge og Jan Vasshus på besøk fra Norge og ble grepet av tilstanden i landet og bestemte seg for å hjelpe oss å starte ett gamlehjem. Ett par måneder senere ble gamlehjemmet en virkelighet og vi kunne endelig hjelpe disse stakkars menneskene med å sørge for de meste nødvendige ting.
Akkurat nå har vi en håndfull eldre kvinner som bor der og de blir tatt vare på av ett ungt ektepar som også bor på gamlehjemmet. Prem og Gauri lager mat, hjelper de til legen, kjøper medisiner og hjelper de med stell og klesvask.